Hva er det som gjør at godt voksne fulle menn trenger seg frem og oppfører seg som små apekonger – på nattbussen lørdag kveld?

Hva er det som gjør at godt voksne mennesker ikke tåler ungdom på ettermiddags bussen, eller enda verre helgens nattbuss? Hvorfor tillater de seg å heve seg over ungdommen og oppfører seg som om de er mer verd? Har de en slags hevd på bussen fordi de har levd lenger?

Har du prøvd å fortelle en full 60 åring noe? Eller enda verre en edru en!?

Blir man selvgod og selvtilfreds med alderen? Min påstand er at; De mest navlebeskuende og selvsentrerte menneskene finnes i gruppen de over 60! ”Her er JEG. JEG har levd lengst og vet best! JEG har alltid rett!” Ja…for har de alltid rett disse middelaldrende som har levd så lenge og kan så mye? Min erfaring (med mine stakkars 40 år) tilsier at det har de faktisk ikke, utrolig! Levd et helt liv og så kan de ikke alt!? Hmmm nei, det kan de ikke. I vår tidsalder gjelder det å følge med, hele tiden faktisk. Det går nok litt for fort i svingene for vår eldre garde innimellom. Jeg har hørt 60 åringer uttale seg om datavirus og datamaskiner som om de var eksperter. Jeg har hørt samme aldersgruppe komme med ekspertuttalelse om trafikkregler. For ikke å snakke om denne gruppens meninger om Internett, homofile, mørkhudede, arbeidsmarkedet, skoletilbud, osv – det hele er rett og slett flaut.

”Ungdommen nå til dags!” sier vel egentlig mer om avsender enn mottaker? Ved å dømme og se ned på andre mennesker hever man seg selv til selvtilfredshetens høyborg. Gamle floskler som ” da jeg var ung da…”

Det finnes ikke noe mer patetisk!

Skrevet 22. august 2006 etter Notodden bluesfestival