Har tenkt mye på min egen død. Den er helt uungåelig. Vi tenker ikke så mye på den nå til dags, den har blitt litt fremmed. Døden er en konsekvens av livet og er en naturlig del av vår hverdag.  Men hva med min begravelse?

Jeg vil ikke ha gravsten! En grav uten stell er bare trist. Det skal ikke vært trist – minnet om meg. Jeg vil være et hyggelig minne, en tanke, et minne eller et bilde. Jeg vil fly med vinden – oppover, oppover og oppover. Lande rundt om i terrenget og bli et hyggelig minne. Jeg vil være et hyggelig minne på familiehytta. De kan tenne et lys når de er på hytta og minnes alt det gode, morsomme og glade minner. Tristhet skaper bare apati og ingen vekst i livet. Det skal tenkes gode tanker når man tenker på meg. Hyggelige minner og opplevelser skal taes frem og man kan le eller smile – det gir energi og godhet i hjertet.

Do not stand at my grave
and weep.
I am not there.
I do not sleep.
I am a thousand winds
that blow.
I am the diamond glints
on snow.
I am the sunlight on
ripened grain.
I am the gentle
autumn rain.
When you waken
in the morning’s hush,
I am the swift
uplifting rush
of quiet birds in
circled flight.
I am the soft star that shines
at night.
Do not stand at my grave
and cry;
I am not there.
I did not die.

Og jeg vil at man skal bruke så mye man kan omigjen av meg og mitt. Tenk hvilken ære det er å kunne vandre rundt i mange andre mennesker være en del av deres liv og la dem få mindre plager og få leve. Da har mitt liv fått en ekstra dimensjon!

Alle disse tingene som jeg eier, de skal til gjenbruk. Frelsesarmeen, venner skal (hvis de vil) plukke en liten ting som de kan minnes meg i. Om de kan berike noen som virkelig trenger dem hadde det vært enda en berikelse av mitt liv.

Ingen får krangle om mitt jordiske gods! Det skaper masse negative tanker og negativitet bringer ikke noe godt med seg – det stagnerer og bryter en ned. Gi det til de fattige og gå og skam dere om det skulle skje!

Minner som er arvet (jeg har mange arvede minner) skal følge slekten videre. Det er viktig med minner og kultur. Det verdsetter jeg svært høyt. Arv skal gå i arv i samme familie.

Stå ikke ved min grav
og gråt over meg.
Jeg er ikke der,
jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinder
som blåser.
Jeg er solskinn over
skogens åser.
Jeg er nysnøens
milde kjærtegn.
Jeg er det kalde,
friske høstregn.
Når du våkner i et hastig
morgenfokk,
er jeg den raske,
stigende flokk
av stille fugl i
sirkelflukt.
Jeg er stjerneglans over
havets bukt.
Ikke stå ved min grav,
vær ikke lei.
Jeg er ikke der,
jeg døde ei!

Tenk på meg hver gang du ser et stjerneskudd og tenk på et godt minne – det vil gi deg en positiv impuls og det vil gjøre meg glad!