Om lærere, ingeniører og bussjåfører!

Det er helt utrolig hvor godt alle vet hva en lærerjobb innebærer. Selv ville jeg aldri nedlate meg til å mene noe om noe jeg ikke selv har opplevd, lært eller prøvd. Men siden alle har gått på skole så vet alle hvordan det skal gjøres, hva som er viktigst og hvor lenge en lærer skal ha ferie og avspassering.

Nå skal vi se hva jeg kan mye om, har erfart, levd med og helt sikkert er superkompetent til å mene noe om:

Jeg har tatt buss hele mitt liv. Jeg brude kanskje mene noe om hvordan bussjåfører gjør jobben sin, hva de burde gjøre bedre og absolutt mene noe om hvor lenge de skal jobbe!

Eller jeg burde heller mene noe om hvordan man driver en butikk – ja for jeg har jo shoppet hele mitt liv! Jeg har masse erfaring som kunde og da bør jeg kunne vite en hel del om hva butikkansatte bør drive med, hvordan de skal gjøre jobben sin og hvor lenge de bør ha ferie.

Eller ingeniører! Ja det er jeg faktisk ekspert på – som bor med en sånn. Og jeg som bruker veier, hus og ikke minst kjøkkenmaskiner hel tiden. Jeg har masse erfaring om det! Det burde jeg begynne å uttale meg om! Hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og når de bør ta ferie. Yes, de har til og med helgearbeid, kveldsarbeid og hjemmekontor! Jeg kan ikke være mer kvalifisert faktisk. Fortsettelse følger->

Opportunistenes tiggeforbud

Politikerne vil innføre tiggerforbud. Det er en skam! Det er skammelig at noen i et moderne samfunn må tigge, fordi vi burde hatt mekanismer til å løse problemet. Tigging er et symptom på et dypereliggende problem. Dette problem løses ikke ved at vi gir tiggerne penger, eller ved at tigging forbys. Onder skal som kjent tas ved roten, og roten ligger i samfunnsproblemer. Noen av dem finnes i vårt eget samfunn og andre finnes i de samfunn tiggerne kommer fra, f. eks. i Romania. Men Romania er en del av Europa og EU, som vi alle er en del av, selv om vi ikke er EU-medlemmer. Første skritt på veien er å innse at vi har et problem, og tiggernes nærvær minner oss om dette.

Men det er også en skam at vi skal forby tigging. Det er primitivt! Vi liker ikke å se tiggerne, ikke jeg heller. Om jeg gir dem noen kroner, hjelper det kanskje på min samvittighet og tiggernes akutte problem, men det løser ingen problem. Det løser heller ingen problem å forby tigging. Det er bare en måte å gjemme bort problemet. Vi slipper ubehaget ved å se dem i gatene. I gamle dager gjemte vi bort ”idioter”, ”åndssvake”, ”vanskapte” og ”vansirede”. Vi visste kanskje at de var der, men de forble familiehemmeligheter. Dette var primitivt. Derfor har vi sluttet med det. Nå forstår vi at det var nedverdigende både for dem det gjaldt og det er uverdig for et moderne samfunn. Vi finner politiske og sosiale løsninger for å få dem ut i samfunnet. Nå er det tiggerne som skal gjemmes bort. De er symptomer på et problem vi ikke greier å løse, og som vi derfor dekker over, for å illudere at det er ikke så ille likevel i vårt moderne velstandssamfunn. Tiggerforbud er en estetisk utrydding av et problem vi ikke orker å se på, sa kunstneren Alfred Vaagsvold i avisen Vårt Land, 19. Juni, og kalte forbudet rasistisk, fordi det bare rammer en bestemt type tiggere.

Tiggerne er ikke dumme eller idioter, selv om de er annerledes enn ”oss”. Det er like intelligente – eller lite intelligente – som vi andre er. De er bare fattige. Det er ingen skam å være fattig, selv om det kanskje ikke er noen ære heller, som spillemannen Tevje underfundig sier i ”Spillemann på taket”. De har ikke fått skolegang, de er falt utenfor og er derfor mindre opplyste enn oss, som kan skilte med både videregående skole og universitetsutdannelse. Men derfor skal vi ikke behandle dem nedverdigende. Jeg er vokst opp i en familie der ”farende fant” fikk tak over hodet over natta, om det så bare var i løa, slik de spurte om.

Vi har fått en regjering som på den ene siden leder samfunnet i liberalistisk retning, men på den annen side strammer til med forbud mot tigging og kirkeasyl. Opportunisme er et annet ord for dette.

Hallvard Hagelia (min pappa)

Huffingtonpost om norsk tiggerforbud.

Drømmen er et «Venneteppe»

bil

Har du sett en vakrere bil?

Denne bilen er «yarn bombed«! Ja det heter det. Men jeg hadde ikke tenkt å bombe lille Trille, det er så vått her på vestlandet 🙂 som han bor. Men jeg trenger et lappeteppe inni bilen – for av og til tar jeg meg en lur i bilen (kjører ferje kan du skjønne) og andre ganger så er det sånn at lille Trille har lite strøm og da må jeg skru av varmeaparatet. Så jeg trenger et morsomt lappeteppe! Ja jeg kan strikke det selv, men det er ikke like morsomt og kreativt. Hvordan skaffe seg et kreativt og morsomt teppe?

trille Lille Trille 🙂 (Han er en Think!)

JEG ØNSKER MEG ET VENNETEPPE!

Venneteppe er et teppe som er satt sammen med bidrag fra mange mennesker som har en felles venn 🙂 Tenk på alle de minnene!

Det er kun brukt rester – med alle de minner det medfører for den som lager lappen!

Resultatet kan ingen forutse hvordan teppe blir  – fordi teppet er laget av forskjellige venner og minner!

Vil du bidra til mitt venneteppe?

Vil du bidra til mitt venneteppe?

Føringer for mitt teppe (jeg skal tross alt sette det sammen…)

Alle lapper bør ha en 20*20 cm (ish) størrelse (jeg kan hekle kant på de som ikke blir helt i vater)

Alle lapper skal være av rester! Svært viktig punkt for meg 🙂 Man tager hva man haver – eller hører med en venninne om det ligger noe garn i en krok der. Miljøvennlig – vet du!

Av praktiske årsaker er det fint om det meste er av ull eller  blandingsprodukt. Bomull oppfører seg annerledes enn alt annet garn.

Du kan hekle eller strikke (eller hakke for dem som kan sånt!) Det betyr at du ikke kan sy – beklager…..det blir så klønete å montere.

Resultatet vil bli vist frem her og på Face 🙂 Alle blir kreditert 🙂

Og jeg blir lykkelg! OG jeg tror det kan bli spennende å se hvordan resultatet blir!!

Jeg kan hente lappen og den kan sendes til Solerødveien 380 3185 Skoppum.

Her kommer alle bilder av lapper som kommer i min retning: ->

Den store Kinareisen del 1 Beijing

Les også: Den store Kinareisen del 2 Shanghai   Den store Kinareisen del 3 Guangzhou    Tips til Kinaturen

Vi dro til Gardermoen kl 8 flyet gikk til Moskva kl 1230 behagelig reisetid for en gang skyld.

327794-9-1341164840734-n400

Etter langt og lengre med mellomlanding og 5 timer i Moskva lander vi drit slitne i Beijing. Det er 6 timers forskjell så nå hadde vi mistet en natt – her var klokken 0945! Været er grått, men varmt, byen er kaotisk med biler, sykler og mennesker på kryss og tvers. Her er ingen veitrafikkregel viktigere enn «tut her kommer jeg!» for en stakkars nordmann er dette helvetes forgård. Søppel flyter, folk spytter over alt, ungene tisser og driter rett på gata og elven stinker kloak. Hva skjedde? Hvor ble det av det glansbildet vi hadde av Kina?
Hotellet er skittent, sengene harde og de ansatte kan ikke et ord engelsk – som resten av befolkningen. Taxiene kjører på kort fra hotellet og halvparten av dem kjører fort forbi når vi skal være med – de får ‘hetta’ 🙂 bare ved tanken på to ord engelsk. Jeg kjøpte såpe, hansker og kluter – alltid løsningsorientert!
Menneskene her er like «up to date» som oss, samme klær, samme dipedutter og samme musikk. Men mye er anerledes.

327794-9-1341164885289-n400

Traff en kar på muren i dag med iPad som han spilte musikk på, tok bilder av familien og innimellom sendte avgårde en Angry Bird! Han er ikke alene:vi fant dem i den forbudte by også 😉 Spa-avdelingen her nede i gata stiller opp utenfor i to rekker hver morgen spiller musikk gjør yoga øvelser samt holder hånden på brystet og roper i kor – et eller annet kinesisk. Menneskene her er noen griser, ungene har gjort store øyne mer enn en gang. Alt blir kastet ut vindu, matbrett slenger på gulvet, søppel flyter i hauger og alle, halo alle!, harker og spytter (til og med inne på gulvet på doene i dokø!). Ja  doenen er et eget kapittel, de er et keramisk hull med to ståplater og papiret (selv de blodige…) hives i en bøtte. Ja glemte jeg å si at det er tiss over alt? Og tisseda

mene sover på vakt. Sover ja, her kunne vi laget en kollage av sovende offentlige annsatte! Og mengden mennesker i alle type stillinger er enorm, på bensinstasjonene er det ei ung jente på hver pumpe, tre vakter i resepsjonen, en tissemann eller tissedame ved hver do (kunne ikke dy meg – hva ellers skal man kalle dem 😉 Sysselsetting til alle!

327794-11-1340855005167

Prisene er ok, ikke like billige som jeg hadde ventet, her har det skjedd noe. Men kanskje det bare er i Beijing?

Kinesisk mat er billig; fire middager og brus/øl kommer på ca 120-140 kroner. Yen er pr nå 107 nesten 1:1 bare litt billigere. Lett å handle med. Men skal vi spise på Starbucks så er vi på norske priser igjen. Var på Silkemarkedet (den største turistmaskinen du kan tenke deg…) der har de hver sin bod og hyler og skriker og drar deg inn i sin bod – og her må du prute!!! Vi måtte avklimatisere oss litt føst, men Joakim tok dette fort og Arild ble et hatobjekt blant selgerne ;-D «You killing me!»  Prisene de kom med var hinsidige de halverte den og sa «for you» da var det viktig og tenke hva en var villig til å betale. Halvver prisen (som selgeren allerede har halvert) så halvverer du igjen og så går du ned litt for så og gå opp – sier bøkene. Jaha Arild kjøpte blitz til 250,- de ville ha 2200,- for den!!! Martines kjole gav vi 100,- men den skulle selgeren ha 1500,- for. Klokken til Joakim fikk vi for 100,- men de begynte på 800,- Joakim gikk alene og kjøpte sko – han skulle bare se – og kom tilbak med Prada sko til 250,- prutet fra 1500,- jada fake! Men fake var ikke lett å finne for politiet hadde razzia og alt var fjernet. Ikke at vi lette heller – Joakim så først etterpå at de var Prada 🙂 Men vi ble da lurt også så noe gikk da opp i opp her!
327794-11-1340855083191 327794-11-1340855110501
Nå har vi fått med oss The Great Wall også. Fantastisk bygg og morsom opplevelse. Har hundrevis av bilder. Den forbudte byen er vakker og uforståelig for oss i dag. Tusenvis av rom og mennesker – for et liv det må ha vært! Men bl


327794-11-1340855309426

327794-11-1340855139961 

andt alle severdigheter troner vi nesten like høyt. Folk peker stirrer og ber om å få ta bilde av oss og med oss. Mange tar bilde av oss som om vi er kjendiser. Ungene syns dette er stas! Joakims høyde og Martines hår er virkelig det store samtaleemnet her.

Ja forresten jeg SPAet meg i dag! 45 min ryggmasasje og 45 min hudpleie hele 326 yen ca 300,- 😀 Helt greit!!!

Den store Kinareisen del 2, Shanghai 2012

 Den store Kinaturen del 1 Beijing     Den store Kinareisen del 3 Guangzhou    Tips til Kinaturen

Lyntog! Kult! Deilig myk og en stille opplevelse, ja om det ikke var for ei amerikansk ungjente som underholdt hele togkupeen med ‘OMG’ , ‘like this…’, ‘like that….’, «you know» dama har blitt en intern spøk! 

     
Shanghai er en HELT annen by enn Peking! Fantastisk på alle måter. Rommene er rene, hotellet er koselig, byen er effektiv, menneskene virker mer moderne og renslige samt at litt flere kan litt engelsk! Her finner du fantastiske byggverk fra i dag og bakover til for lenge siden. Blandingen er fascinerende og vakker. Om kvelden kler byen seg i vakre lys – ja for lys i mange farger kan være vakkert (trodde aldri jeg skulle skrive det!). Alle bygninger kjemper om din oppmerksomhet på alle mulige måter og alt ender opp i en vakker kakafoni av lys, former og linjer akkompagnert av et blitzregn fra horder av mennesker. Bakteppet er tuting, sirener, motorlyd og mennesker som roper, løper og går. Alt er tullet inn i deilig varme. Her kunne jeg ha bodd! Byen lever og vi lever med dem her vi tusler rundt og finner stadig nye koselige eller vakre bygg.

                

Nå har vi begynt å ta t- banen også! Utolig effektiv og organisert! London kan bare gå og legge seg! Her er alt bygget opp som i London og resten av verden, men forskjellen er standarden og intuitiviteten. Ryddig, rent, moderne, logisk og effektivt! Hver tredje minutt kommer det tog og samme farge går i hver retning fra samme perrongen bare på hver sin side. OG de har merket alt med fargekoder og over alt finner du skilt som sier hvor og hvorhen. Ja til og med togmannen har riktig farge på skjorta der han står og veiver banene av gårde. Og vi sitter på riktig farge på setene inni togene – du går ikke feil her! Jeg elsker det – dette er feriested det! Så fint at det er her vi skal være kortest! 😦

         

I går var vi nede i byen og så opp på de kuleste skyskraperne som finnes – for å toppe opplevelsen viste Asia seg fra sin aller beste side og satte i gang med et fantastisk tordenvær. Lyn og torden avløste hverandre mellom spirene. Før regnet trommer ned. Ja for været er vi ikke like heldig med, men vi hører dere der hjemme ikke er like heldige heller så det er da en trøst!

          

          

I dag har vi sett bygningene fra utsiden og vi har vært i den gamle bydelen av byen. Fantastisk! Her finner du alle de gamle kinahusene som vi vil ha dem med drager og vanndammer. Små skilpadder og digre karper innimellom alle salgsbodene hvor alt fra billig juggel til fin fin kinesisk kunst var å få kjøpt. Ja og sannelig midt inni her finner du noen biter av Amerika (What a surprise!) Starbucks og McDonalds side om side med tradisjonelle kinesiske restauranter og Japansk godteri.

Vi har fått handlet nesten alle gavene og Joakim har fått laget seg en byste i leire 🙂 vi har ikke vært i Xiang for å se terakotta krigerne (det er langt inn i landet) men gutten falt for en stor kriger som han pruter ned til under en tredel 100,-  Martine har fikset gaver til jentene der hjemme så her forsvinner pengene. Ja prisene er fine de om du finner de riktige stedene å handle og har magemål til å prute! Gutta her har blitt knallharde – vi jentene bare trekker oss unna 🙂 og lar dem fikse prisen når vi har funnet det vi vil ha!

    

Her er en luftfuktigheten som ikke ligner grisen – skulle være artig å vite hva den er på ….. Lite tørker i hverfall! En dag igjen i denne vakre byen så bærer det ned til enda varmere strøk – innenlands!

   

ShangHai gjør noe med deg – du blir aldri den samme etterpå….

Den store Kinareisen, del 3 Guangzhou 2012

Les også: Den store Kinareisen del 1 Beijing    Den store Kinareisen del 2 Shanghai      Tips til Kinaturen

Togreisen fra Shanghai tok 21 timer! En ny opplevelse for alle oss i familien. Vi vekket som vanlig stor oppstandelse der vi kavet oss ombord på toget med alt det vestlige mennesker drasser på på en tur til Asia. En liten lugar til 4 ventet oss. Vi lå med beina oppå bagasjen, tisset på togskinnene (vi gamle kjente jo igjen den inretningen 🙂 og spiste nudler på lugaren – som alle andre Kinesere 😀 

Reisens ende var høyst usikker: togbilletten sa 0540, billettdama sa mellom 05 og 07 og medpassasjerer mente nok rundt 07 – vi tøffet inn 0930! Og vi klager på NSB!

Men før vi tøffet inn fikk vi se et utrolig vakkert landskap – som hentet ut fra Vietnamfilmer, eller fra feriebilder fra Thailand. Nå er vi kommet til tropiske strøk. Her skinner sola, utpå dagen bygger det seg opp skyer pga all luftfuktigheten og så styrter det ned innimmelom solgløtt, og av og til litt torden. Her har de vær! Alle typer i en og samme time 🙂 Nett som i Bergen på godværsdager!

Fra helvetes bakgård i hovedstaden til hypermoderne Shanghai i delige og koselige omgivelser kom vi her til luksus! Og da mener vi luksus. Her har de etterlignet Det sixtinske kapellets takpryd, de har søyler i hele velkomsthallen, gigantiske møbler i gullvelur og toppet det hele med en gigantik midt blomstoppsats med hundrevis av blomster! Rommene har to 120 cm senger, veranda, kjøleskap (hurra!!) og best av alt: skikkelig (sittedo!) og ren do! Utsikten er en vakker stor innsjø med fantastiske vannliljer. Det mest frustrerende med hele hotellet er åpningstidene på utebasenget. Åpener kl 1500!!! Når skyer og regn kjemper om plassen med sola. To dager på rad har mor rigget seg ned på en deilig solseng og har begynt og nytte varmen fra solen – så innen noen minutter har regnet nådd kroppen! Er det mulig å finne noe mer irritrende for en nordmann på tur i sola?

Vi har tuslet litt rundt og funnet ut at menneskene her er litt i ovrkant ivrige på handel og lureri. Her prøver alle å tjene penger på deg. Taxiene setter ikke på takstameteret om vi ikke forlanger det – krangler om det (ja i dag traff vi faktisk en som ikke ville lure oss!). Butikkene skrur opp prisene når vi kommer og hotellet ville trekke oss 100 kroner fordi vi hadde skitnet til baderomsmatten! Vel, mor har da OMO! Second in management troppet opp på døren og ville se matten mor hadde vasket og ble blyg da hun kunne vise en helt hvit matte – det tok 5 min! Men de prøver da å snakke engelsk og ingen snur og forsvinner fra butikken når vi kommer – eller vi har heller ikke sett en eneste taxi som har «rømt» fra oss slik de gjør i Beijing. Der er de livredde for å snakke engelsk.

Maten er et kapittel for seg selv. De sier at disse menneskene spiser alt! Det gjør ikke vi! Her har de mest utrolige rettene til frokost, vi trekker mot europeisk brød og speilegg. Middagene er en utfordring: Mc Donalds 3 dager på rad så langt…..

 

I dag har vi brukt hele dagen i en hel bydel med brudeutstyr. En hel bydel! De sier at alt er stort i USA, men her har de kvantitet! Skal du gifte deg er det egne butikker for brudesko, egne butikker for brudgommen, egne butikker for bruden, egne butikker for bryllupspynt, egne kontorer som arrangerer, egne utleiere for musikk, egne juvelbutikker – til bryllupet selvsagt. Ja du skjønner sikkert tegningen. En hel bydel med små butikker, flere kjøpesentre med mange etasjer. Vi har gått og gått. Utrolig festlig! Joakim har kjøpt seg kul dress til 450,- og jentene hver sin fotsid kjole til 300,-

3 uker er lenge. Altfor lenge, nå ser vi frem til å komme oss hjem til poteter. Joakim savner poteter – han som sjelden spiser det. Vel vi skulle kjøpe togbilletter hjem. De legger ikke ut billettene før 7 dager før. Trodde vi og det er regelen her. Men nå er det sommerferie for kineserne også og min kontakt her i Kina fortalte at allerede 1.januar stod folk i kø for å kjøpe togbilletter (som ikke blir lagt ut før 7 dager før turen) så vi stod der da uten billetter hjem! Turen har blitt 5000,- dyrere for vi må ta fly fra den ene enden av Kina til den andre for å kunne fly hjem. Da får vi 3 dager til i Beijing. Deilig med ferie for all del. Men å feriere i et land som ikke liker sol og som har rar mat – ja det er en utfordring for en skeptisk flokk fra Norge. Vi voksne har vel konkludert med at hadde vi vært bare oss to så ville det hele vært noe enklere…..matmessig i hvertfall! Mye god mat, men alt ser jo så skummelt ut for norske 16 åringer.

Hehe ja 16-åringer! Martine ble sjekket opp av verdens søteste kineser på t-banen her om dagen. Guttungen har små søte kineserøyne mot seg og her om dagen ringte second management og spurte om hans alder – samtidig som ei jente stoppet Martine og spurte om han. Så ja disse ungdommene er veldig populære her.

En tur i fabrikke ble det da også – målet med turen! Denne fabrikken hadde kinastandard. Det sier i grunn en hel del. Men for dere som ikke har vært her så skal jeg gi dere dette i stikkordsform: skitt, trangt, uoranisert og doen er i et skur med hull i bakken.

  

Alle som jobber her er voksne: damer syr og menn pakker. Arbeidstiden er 8 timer og de har svangerskaps permisjon (ja da lærte vi det…vi som tror at de jobber mye…). De syr hva som helst her, det var bare å komme med en modell. Ikke rart at dette er kopieringens hjemland! Morsomt og finne egne produkter i syhallen som eksempler på plagg de lager.

Nå holdt de på med en stor bestilling til Russland, råfine bobledresser (sukk…). Dogs of Norway parkdressen ble bestilt i nytt opplag (samme design) med sterkere stoff, sterkere tråd, snudd glidelås og nye størrelser. Kolleksjonen blir utvidet med dekken og setesdalsgenser. Mariusgenserne skal nå leveres med ull. Nå blir det også laget boyband i Dogs of Norway! Endelig slipper jeg den endesløse letingen etter disse som «alle» vil ha, men «ingen» selger! Jeg får mine egne marineblå med logo og norsk flagg!!!! 😀

 

 

Vi har det helt greit enda! 😀

 

Tips til Kinaturen

Les også: Den store Kinaturen del 1 Beijing   Den store Kinareisen del 2 Shanghai   Den store Kinareisen del 3 Guangzhou

Kina
Etter tre uker i Kina med en familie på 4 (barna er 16 år) sitter vi igjen med en god del erfaringer som vi ønsker å dele. Det er mye å lese om Kina på nett, men vi savnet en norsk side da vi skulle dra så her er våre erfaringer. Men de er våre og subjektive. I tillegg til lang ferie driver mor import fra Kina og selger eget design Dogs of Norway as

 
Kort oppsummert etter tre uker:
Det beste med Kina er det vakre landet og det verste er all harkingen og spyttingen.
Ut i fra vår vestlige tenkning og oppdragelse så har Kineserne et mål for øye: seg selv! De har ingen køkultur, de er uhøflige og bruker enhver anledning til å loppe deg for penger. Og en regel er til for å brytes. De er utrolig arrogante. På restauranten vi spiste siste kvelden var det røykeforbud likevel satt de og røykte og hev asken på gulvet. I tillegg kom det inn et ektepar med en hund på armen, betjeningen var rystet og prøvde å få dem til å gå ut, ekteparet strente bort til et bord og forlangte å bli servert – noe de ble….
I tillegg er de noen griser! De spytter på gulvet inne (unge jenter også), de kaster søppel alle steder, de rydder aldri opp etter seg, de tar overhode ingen hensyn i trafikken og de glaner og peker!

Vi vet vi er slemme som drar alle over en kam, det er jo ikke mulig når det finnes en milliard av dem tenker du, vel dette er vår oppfatning etter tre uker i landet.

Det mest rørende med Kina er alle de små barna. Familiene har ofte ikke mulighet til å få mer en ett barn pga politikken, det koster en formue å få flere 300 000 ¥ må en familie ut med for et ekstra barn (men mange adopterer). De tjener godt i Bejing 2000 ¥ i mnd så da kan du jo tenke deg hvor dyrt det er med flere barn. Det ene barnet er selvsagt øyenstenen i familien. Besteforeldre, onkler og tanter tar sitt ansvar og barna har hele tiden familien rundt seg. Når de søte små ser rare lange hvite mennesker med lyst hår og blå øyne så peker og stirrer de, begynner å grine eller vinker og smiler. Det er ikke vant til å se slike som oss. Vi har lest at et barnspolitikken er blitt et problem, barna blir bortskjemt og storforlagene – hmm lurer på hvor vi har hørt det før?
Det er selvsagt mye å se i Beijing som The great wall, den forbudte byen (er kjempe stor, beregn hele dagen, gode sko og masse vann), sommerpalasset, hutongene (det er mange av disse bosetningene) osv men det kan dere lese om i Lonelyplanets reisehåndbok. Dette blogginnlegget er om alt som ikke står der 🙂
Når du skal gå på muren ta med vann og gode sko, muren er ubeskrivelig bratt! Og regner det er den utrolig glatt. Prøv å finne en dag som er lite overskyet da ser du mer av muren. Det er ikke noe sjakktrekk å kjøpe en pakketur (mange prøver å prakke det på deg), de er dyre og du må innom alle mulige andre steder også. Ta buss nr 900 til Badaling den koster 40 ¥ Beregn hele dagen det er langt med buss. Taxi koster 300 ¥. Du finner en Subway der oppe 🙂
Visum
Du MÅ ha visum og nordmenn må betale mye mer enn sine naboland pga fredsprisen. Du må ha god tid og du MÅ være nøye når du fyller ut skjema som du finner her. Hastevisum gis ikke lenger til nordmenn av samme grunn. Visumkontoret tar ikke telefonen og svarer ikke på mail. Du må møte opp for å levere og hente visumet om du ikke har engasjert noen til å gjøre det for deg – noe som er bortkastedepenger om du bor på østlandet. Du må jo fylle ut papiret likevel! Det eneste de gjør er å se over papirene og levere og hente for deg. Det er bare å reise inn til Vinderen på Oslo Vest og stille seg i kø, en for å levere og en for å hente en uke senere. Du må ha bestilt alt på forhånd som fly og hotell, de skal ha kopi av alle bestillinger. Hele turen med alle adresser skal oppgis, samt alle reiser du har gjort i det siste. Hvem betaler for oppholdet om det er deg, andre eller mor/far. Du MÅ ta et passbilde, ingen andre bilder blir godkjent. Bruk sort eller blå pen. Følg alt som står i veiledningen og fyll ut så godt du kan – men vær nøye! Så går det så bra så!
Fly
Du må fly til Kina. Vi kjøpte flybilletter et halvt år før vi dro og fant dem til 17000 norske kroner – for fire voksne personer. Da dro vi med Aeroflot. Et par uker senere vår booking fant vi samme priser hos SAS. Det var litt surt for der har vi bonuskort! Men sånn er det, du må ‘ligge på været’ en stund og sjekke prisene over uker. Vi er veldig fornøyd med det russiske selskapet, bortsett fra at du får nesten lik mat tre ganger på turen. Vi fløy over Moskva og måtte vente i transitt der i 4-5 timer. Du tenger ikke visum i transitt. Flyplassen er velutstyrt med mat, drikke og andre butikker du forventer. Flyturen dit tok 2-3 timer videre til Kina/Beijing tar det ca 7 timer.

Når du kommer til Beijing bør du ta en taxi om du har mye å drasse på, eller ikke vet hvor du skal. Minibuss måtte vi ha og der kan du bli lurt, som vi ble. Slitne og trøtte satte vi oss inn i bussen og betalte gladelig 550 ¥ – 3 uker senere betalte vi 450 ¥. Yen er pr 2012 omtrent lik krona, sjekk dagens kurs her.
Obs! Ta med adressen på kinesisk for du finner 90% sikkert en taxi-sjåfør som kun snakker og leser kinesisk. Alternativt kan du kontakte Joe, en hyggelig mann som kan perfekt engelsk til en kineser å være, han driver et reisebyrå i Beijing. http://www.travelbeijing123.com han har mailadresse qiaoguanjun1973@yahoo.cn så kan du booke han til du lander.
Pakking til turen
Kun sommerklær! Pakk for 3-4 dager om du planlegger å shoppe. Men ta med nok undertøy eller Biotex. Et par gode sandaler eller sommersko du kan bruke til alt. Er du dame, høy og bruker store sko kan du lete deg ihjel etter klær og sko. Mor er 181 og bruker str 40 i sko og klær i Norge. Det meste var for lite for henne. Hun fant salg på H&M og betalte det samme som i Norge. Hun måtte handle 2XL i kinesiske butikker. Håndklær får du på alle bosteder i Kina det skal du ikke ha med. Ta med badetøy. Du bruker en t-skjorte hver dag om du er av den svette typen. Far er en 2XL hjemme i Kina en 4XL og det er det heller ikke alle butikker som har, de kalte ham bare ‘budda size’ 🙂

Språk
Kinesere snakker ikke engelsk bare mandarin (deres form for bokmål) lite er på engelsk. Du må regne med at halvparten av taxiene bare kjører forbi deg i Beijing, mennesker vil ikke ekspedere deg eller vil ikke ha kontakt på annen måte. De er livredde for å snakke engelsk, men ungdommen kan! De har engelsk som fag fra fjerde klasse. Når vi trengte hjelp spurte vi ungdommen som kom forbi og hvis vi var heldige så kunne de noen gloser. Problemet var bare at de snakket kinesiskengelsk; engelsk med kinesisk uttale som er vanskelig å forstå.

Skal du noe så få dette på en lapp på kinesisk, omtrent alle vil lese lappen din og peker villig. Taxiene er avhengige av å få adressen på kinesisk og de færreste har GPS så de må ha den fulle adressen som forteller bydelen også. Kinesere kjenner Google translate så denne blir flittig brukt, men den er ofte veldig feil så bruk denne med forsiktighet. Vi brukte Google kart som vi lastet ned på telefonene og tok alltid bilde at busstopp eller veien vi bodde i for å ha noe på kinesisk å vise frem. Bilder fungerer veldig bra i mange sammenhenger. Spis på restauranter med meny med bilder, last ned bilder av ting du skal se eller kjøpe. Dagens telefoner er geniale i så måte, det enste vi savnet var en engelsk-kinesisk oversettelses app som virket uten nett!

 

Sol
Vil du dra til Kina for solens del så må du tenke deg om først. Da MÅ du finne en kyst for eksempel Macau, en øy (du finner dem i sør eller utenfor Shanghai) eller et stort hotell som har svømmebasseng som er åpent om dagen. Mange hotell åpner ikke bassenget før på ettermiddagen! Vår familie har vel aldri vært så bleke etter tre uker i sola! Det er lagt opp til å lage skygge over alt, damene går med paraply og de forstår rett og slett ikke oss fra Europa, de ler av dette å sole seg.

Penger
Alt handler ikke om penger, men nesten! Kinesernes priser er ikke faste. Det er vel bare i kiosker, matvarer, restauranter og apotek det er faste priser. Alt annet er prutbart! Ta aldri en pris for en pris i Kina! Du hører kjapt på Kineseren om han vil vurdere prisen.

Mor og datter var på SPA og betalte 128 ¥ for 45 min ansiktsbehandling hos en lokal SPA- avdeling. Den prisen diskuterte vi ikke. De var ikke vant til turister og var de elskeligste vesener i verden! 128 ¥ er pr 12.juli 2012 omtrent 126 norske kroner. Du finner dagens pris på yen her. 

Når du setter deg i en taxi og sjåføren sier en pris så ta det for svart kjøring. De SKAL sette på taksameteret! De prøver seg med ‘at den er ødelagt’ osv, men så funker det gitt når du forlanger det eller er på vei ut av bilen igjen. Les mer om taxi under transport.

I Shanghai ville far ha ny blitz til sitt kamera (dyrt kamera!) de dro fram en blitz han ville ha, men forlangte 2500 ¥ – far gikk ut av døren med blitzen i hånda og 250 ¥ fattigere (her er det ikke glemten 0!). De ser deg og din betalingsevne og lager prisen deretter. Prut!

Pruting MÅ du lære deg! Vi har blitt lurt flere ganger og vil sikkert bli det igjen. De er mestere i dette, vi er bare nordmenn. På Silkemarkedet som de fleste turister er innom må du halver prisen de sier – og halver igjen før du starter prutingen! Dette er vel det verste stedet vi har vært på, de tar hinsides priser. Ha pokerfjes, stå på den prisen du har bestemt deg for å gi! Gå ut av døren om du må, de løper etter deg om de vil selge. Gir de seg ikke har du funnet en grense, gå ev tilbake og diskuter litt til så vil dere bli enige. Når du er fornøyd og selger er sur har du gjort en god handel! De spiller et spill vi ikke kan i Norge, de forteller om sjefen som blir sur at de har barn hjemme osv og det er 90% damer som forhandler – de er dritgode på følelser!

Synes du prisene er lave så prut forsiktig, på Zoo marked i Beijing er det billig – vanvittig billig! Her får du pruter noen kroner eller tiere om det ikke er litt finere klokker. Sjekk prisene hos flere før du handler. Samme klokka kostet mellom 480 og 240 ¥. Sønnen betalte 150 ¥ på den billigste plassen.

Vann koster fra 1 yen i kiosken til 2,5 på butikken til 20 yen på Starbucks.
Middag for fire på en kinesisk restaurant med drikke ligger på 200-250 yen.
Mat på Mc Donalds for fire ligger på  150-200 ¥ (mye mindre mat enn de lokale restaurantene).

Transport
Det er billig å ta taxi i Kina. Startprisen er 7 yen og du må pr 2012 betale ekstra 2 yen for økte bensinpriser for turer som er over en km. Det som en bør være oppmerksom på er at i Beijing er det billig å reise inn til byen fra hotellet, men dobbelt så dyrt å ta samme turen hjem. Det er trafikken de skylder på. Vi betalte 40 ¥ inn og mellom 80-100 ¥ ut.

Men det finnes billigere alternativer!

Kineserne er eksperter på transport. Dette er landet med flest mennesker så hvordan få logistikken til å fungere? Bygg ut offentlig transport og ta lite eller ingenting for reisen! I Beijing betaler du 1 ¥ for bussturen. I Guangzhou bodde vi i Phoenix som er et godt stykke utenfor sentrum, der var shutle-bussen gratis. Metro?en er bygget over samme lest som London, men mye mer effektiv. Alle baner har en farge og hver farge går til og fra på samme perrongen! I London må du alltid tenke hvilken vei du skal, her kan du bare gå til din bane og se på oversikten hvilken vei og side si skal stå på. Genialt! De går hvert 3.minutt. Vi sluttet helt å ta taxi 🙂

Mat og drikke
De fleste billige hotell har ikke frokost. Kineserne spiser varm mat til frokost og brød er vanskelig å oppdrive. Vår løsning var masse frukt. Det selges på alle gatehjørner og de holder høy standard. Men pass på, selv grønnsakhandleren på hjørnet lurer deg!
Å reise med to tenåringer er en utfordring. Mc Donalds, FCK, Pizza Hut og Subway finner du de fleste steder. I tillegg er det Starbucks i de fleste store byer, men her har de stort sett lite mat og mest kald kaffe eller te. Innimellom finner du morsomme steder som kan ha noe vestlig mat eller kinesisk mat som kan ligne vestlig. Vi har spist altfor mye på hamburgersteder!

Kinesere spiser alt! Du finner alt fra insekter til innvoller. Katt og hund er forbudt nå så det finner du ikke. De fleste har okse, gris, and og kylling på menyen. De er eksperter på vegetarmat og den er nydelig. Men vær oppmerksom på at kyllingfilet ikke er bryststykker som i Norge – det er renskjært kyllingkjøtt. Vi tok drikkevaksine og fikk ikke annet enn litt løs mage en gang og da spiste vi alt. Men vann må du kjøpe! Puss tennene i kjøpevann, vi glemte oss noen ganger i tannpussen, men ble ikke syke.

 

Du finner alle store vestlige drikkevarer som Cola og Pepsi samt de fleste øl- og vinmerkevarer. Men de vestlige varene er ofte dyrere enn de kinesiske. Det kinesiske vannet er halve prisen av de vestlige og er like godt.

Viktig å ha i vesken i Kina
Pass! Alle utlendinger må gå med passene på seg. Alle håndvesker bør inneholde antibac og snytepapir. Det er dårlig med papir på doene og såpe er der ikke alltid heller. Hvor ofte de vasker i Kina er et mysterium for oss – det kan ikke være ofte de bare koster og de vasker med skittent vann og en dårlig mopp. Buss, taxi, penger, hoteller osv er skitne så antibac er viktig.

Været
Kjekt å ha med en paraply i vesken for været er utrolig ustabilt. I Kina er det tropisk vær – det skifter ofte og på enkelte dager kan du oppleve sol og styrtregn om en annen. Mye luftfuktighet gjør at man er klam hele tiden og klærne tørker sent. Mer om været finner du her. Vi unngikk med et nødskrik storflommen!

Hjemreisen
Vårt fly gikk 0230 på natten så vi betalte en ekstra natt på hotellet slik at vi hadde et sted å være. Joe kom og hentet oss halv elleve og heldigvis for det. Aeroflot skrev på sine sider at du kunne ta med 23 kg hver pluss 10 kg i håndbagasje samt en personal bag. Vi trodde det var samlet vekt 23 kg *4 men det var det ikke. Pass på at alle kofferter er 23 kg og at personlig bag (dameveske, liten sekk eller pc de godtok kamera og hatt i tillegg) ikke er for stor. De veier håndbagasjen de ser er stor eller tung. Vi hadde en femte bagasje som vi kunne ha fått med om vi hadde pakket lurere. Vi måtte betale 50 $ eller 330 ¥ for den ekstra bagasjen. Det er ikke så mye vi overlever det, men for et kaos det ble og tre personer kranglet om hvordan det skulle gjøres og du må ha cash! Mor måtte ut av security igjen for å hente penger i en ATM, for lokal valuta vil man jo ikke ha for mye av på hjemreisen. Det gikk en time.

Taxfree er det mange som skal innom og den er billig i Kina, men vi har ikke sjekket alt da vi reiste på natten og det meste var stengt. Men sigaretter koster 101¥ for en kartong mot 20¥ pr pakke i Beijing.

Shoppingtips
Zoo marked i Beijing er absolutt det billigste med mest utvalg i klær og tilbehør. Mange bygg og etasjer! Beregn minst to dager.
Men finner du et lokalt kjøpesenter i en bydel er dette nesten billigere, der har de færre varer og ingen kan engelsk, en opplevelse! Du finner grønnsaker, kjøtt og bakervarer nede og i etasjene er det alt mulig.

Elektronikk finner du billigst i Guangzhou sentrum. Folk reiser fra hele verden hit. Her finner du enorme mengder med kjøpesentre – bare elektronikk. Prut!

Musikkinstrumenter og annen kunstmateriale finner du i Liu Lu Chang i Beijing. Ta buss 9 eller 15 og gå av på Liu Lu Chang. Det er en opplevelse å gå der, kunstnerne sitter og spiller alle mulige instrument og du kan oppleve malerne i aksjon. Nå du er her kan du spise på barbecuen litt nede i gata, fantastisk morsomt, godt og billig.

Skal du kjøpe kinesisk kunst så vær enda mer påpasselig. Skal du være sikker på at det er ekte så gå til et atelier. Du finner flere i samme strøk i Beijing som musikkinstrumentbutikkene i Liu Lu Chang. Her finner du også butikker med kinesisk maleutstyr.

Silkemarkedet som alle skal på kan du droppe, det er hinsides dyrt. Ja om du liker å betale for å gå i litt finere butikker kan du prute deg til gode priser. Her finner du ekte skinn og perler. De bygde om for litt siden så de har blitt oppgradert til et kjøpesenter. Det er ikke lov å selge fake varer så de må du spørre etter. Mor pruter ekte skinnsko i god kvalitet ned til 400 ¥ senere fant vi de samme skoene på Zoo ti 60 ¥. Aldri mer Silkemaked for vår del. De maser og drar deg inn fysisk i sin butikk – utrolig slitsomt.

Møt opp på markedet om ettermiddagen da er selgerne slitne og gir seg lettere. Vær oppmerksom på åpningstidene. Zoo er åpent fra 0500 til 1630. De fleste butikker er åpne langt ut på kvelden. Du kan gjøre gode handler med gateselgere som dukker opp i kveldingen. De lager liv og røre.

Internett
Du finner noen nettkafeer, men på de fleste hotell er det gratis nett. MEN du får ikke Facebook, blogg, Pintrest eller Twitter osv. Mer om dette kan du lese her.

Vi anbefaler Shanghai! Super by, flere mennesker kan engelsk og den har en fantastisk gammel bydel. Tips, prøv den store restauranten i andre etasje der kan dere velge mat fra et utrolig mangfold selv ungdommen fant mat her. Det blir denne byen på oss om det blir en neste gang 😀

Jeg er lei av Facebook

Dittlei faktisk. Er innom hver dag og ofte flere ganger. Ikke fordi jeg er avhengig, men fordi jeg bruker det som 5 min pauser, henter inspirasjon i jobben gjennom grupper jeg er medlem av og sist men viktigst som kommunikasjon. Ungen snakker stadig til meg der og jeg sender kjappe beskjeder til venner. Å ta opp telefonen for å sende en SMS gidder jeg ikke lenger – sitter ved MACen likevel og da er det raskest å sende melding på face. På min telefon, Mac og iPad plinger det når noen sender meg en melding, annen lyd men helt på samme måte som SMS. Gratis melding faktisk. Raskt og genialt. Og når jeg sitter og jobber på maskinen så kommer det stadig meldinger på skjermen om nye hendelser på Facebook. Flott, men de er så kjedelige! Jeg er lei av hva å se hva folk spiser til middag. Jeg er lei av superpapper. Jeg er lei av å se at venner går fem på og liker av forretningsideer. Men mest av alt er jeg lei av at folk er så lite oppdaterte! Verden flommes over av viktig informasjon og så gnåler man på face om julestjerner og håndballkamper. Ja for ikke å snakke om fotball!

Jeg har prøvd meg litt frem for å se hva folk engasjerer seg i – for uten sykdom! Herre min å intressant det er å legge ut at en er syk! Jeg har lagt ut artikler om alt fra været, via lidende hunder til politikk og egenstrikkede votter. Det som engasjerer er været og votter! Hurra for samfunnsengasjementet!

selbu

Jeg har

  • testet ironiske overskrifter sammen med lenker om snøstorm og lignende, og folk tar det personlig!
  • lagt ut personlige meninger som at jeg ikke liker måten folk triumferer sitt jaktbytte på. «Se på meg jeg har klart å skyte en elg!» Respekt for dyrene er viktig for meg – men jegeren står til skrevs over elgen og holder skytevåpenet over hodet i triumf. Man tar det personlig og blir sur fordi jeg ikke liker sånne bilder. De blir sure og jeg må bare godta sånne bilder!? Jeg måtte til og med fjerne innlegget mitt fordi folk ble så sure!
  • engasjert meg i hundemiljøer og får private meldinger om diagnoser jeg har – som jeg ikke visste jeg hadde!

Bilde

 

Det er en grunn til at vi mennesker har venner med felles interesser. Jeg elsker å diskutere. Jeg liker folk som klarer å skille person og sak. Folk som blir fornærmet orker jeg ikke å bruke tiden min på mer. Min personlighet er (dessverre) å buse ut lenge før jeg klarer å tenke meg om og den passer ikke sammen med sånne fornærmede mennesker. Ikke et vond ord om dem. Men jeg og dem passer bare ikke sammen – det blir bare kommunikasjonssvikt av sånn og det suger engergi!

Uinteressante mennesker suger engergi.

Jeg klarer ikke å forholde meg til «perfekte» mammaer med 7 slag til jul. Jeg legger ut bildet av støvsugeren i stede. Vår herre vasker vinduer og jeg ligger på sofaen og har lest 2 fagbøker (500 sider!!) denne lørdagen. Jula kommer når den kommer og jeg har annet å gjøre.

Men nå er det slutt. Jeg vil renske ut hele min venneliste på Facebook. Fjerne uintressante mennesker. Folk som gir meg noe, som kan bidra til min berikelse det er det jeg vil ha. Enkelt og greit. Festlige mennesker, mennesker som ikke blir fornærmet, mennesker som betyr noe for meg faglig elle privat vil jeg beholde. Mennesker som godtar meg som jeg er beholder jeg. Andre energityver får vike. Og det betyr at både familimedlemmer, venner og bekjente ryker! Ikke fordi jeg ikke er venner med dem lenger, men jeg orker ikke ha dem i feeden min lenger. Nytt år kommer med nye muligheter 🙂

Ellers så har jeg et mye rikere og lykkeligere liv på både G+ og Twitter. Her diskuterer vi og dele interesser uavhengig om vi kjenner hverandre. Vi har noe felles og har det greit sammen. Slik som venner skal ha det!

Bilde

Korrupte vi? Nordmenn?

 

Mange av oss tror at det er sånn de gjør i utlandet og at det innebærer bunker med pengesedler som går under bordet og skifter hånd for å få fordeler.

Det har vært mye snakk om korrupsjon i den offentlige forvaltningen i Norge i det siste. Jeg har jobbet lenge i den norske forvaltningen og i skoler. Det har slått meg i det siste at stillingsutlysninger og innkjøp må være et av de mest korrupte stedene i Norge. Uten at jeg kan måle det – men det er nå en oppfatning jeg har.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt diskusjoner i korridorene om hvordan man skal kunne skreddersy stillingsutlysningen slik at den eller den kan få den jobben. Man ønsker at en man har jobbet med lenge, som man liker, skal få jobben. Det er jo en nobel handling. Men det er også kammeraderi. Og det er et ord vi Norge har et mer familiært forhold til. Kammeratskapet kjenner vi fra Arbeiderpartiet og LO. Og ikke minst husker vi – ja i hvertfall oss gamlinger – kammeraderiet under den kalde krigen i landene som var kommunistiske. Det å forfordele sin kompis er en vanlig gest blant venner. Men å forfordele stillinger eller leverandører fordi noen SYNS at dette er best – det er korrupsjon. Hvordan kan jeg si det? Da går jeg til Wikipedia:

Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.

Ja ha, så korrupsjon betyr at en person i en betrodd stilling setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen sin til side og misbruker makten som ligger i stillingen, ved å oppnå en fordel for organisasjonen (eller vennen). Så ved å skrive en stillingsannonse slik at den passer best til sin venn/ansatt/bekjent er å være korrupt. Det er ikke til organisasjonens beste – FORDI – personene vet ikke hvem som hadde søkt eller vil søke en reell stillingsutlysning. I offentlig forvaltning er det påbudt å lyse ut stillinger. Det betyr at denne personen som utformer stillingsutlysningen ikke bare er grei mot en venn/ansatt – han eller hun er korrupt og bryter loven! Dette har gått så langt at flere ringer og undersøker om stillingsutlysningen er reell – og de får svar på tiltale! Åpenlyst! Man legger altså ikke skjul på at man er korrupt – fordi det er så vanlig at man ikke tenker over at man er en lovbryter.

Det samme skjer når det offentlige skal kjøpe inn varer og tjenester. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt at man skreddersyr en prisforespørsel – fordi man ønsker en leverandør. Dette er å bryte loven og er korrupsjon. Likevel får man høre åpenlyst i forvaltningen at man ønsker at en utlysning bør / skal gå til en bestemt leverandør.

Korrupsjon er også når en person i en betrodd stilling setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen til side og misbruker makten som ligger i stillingen og oppnår en fordel i egen organisasjon. Så når en sjef ikke bruker de pålagte retningslinjer og forhandlinger med sine ansatte og gjør som han eller hun vil i en offentlig organisasjon – så er det korrupsjon. Dette er altså ikke bare en sjef som er litt lei – denne bryter loven!

Kanskje litt flere mennesker bør tenke over følgende:

Hvorfor skal stillinger utlyses? Hvorfor skal man gå ut med en prisforespørsel? Hvorfor er det retningslinjer for omorganisering i en organisasjon?

Det er i mange tilfeller glemt – i den offentlige forvaltningen i Norge.

Ikke mobb kameraten min!

http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/ottosen/article3911169.ece

Kjære Espen Ottosen, dette handler nok ikke bare om hva du og dine trosfeller mener er riktig eller galt.

Kirken i Norge påberoper seg å være en folkekirke og har nær tilknytning til staten. Jeg hadde forstått ditt innlegg bedre om han var forstander i din kirke.

StatskirkenBiskop Kvarme er en «påtvunget» kirke «for» folket. Så om Kirken skal være en del av dette folket så må den ta til seg en del av denne kritikken som nå reises. Skal kirken være en folkekirke må den faktisk fornye seg innimellom, følge med folket og ikke jobbe mot det. Da jeg var liten fikk jeg ikke lov å spille «Vri åtter» på søndager, INGEN drakk vin, trommer kunne min mor fortelle var nylig lov i kirken og man kunne i hvertfall ikke danse! For litt lenger siden var jorda flat og det var kjettersk å mene noe annet. Ja og så må vi ikke glemme Luther! Kirken har altså vist seg å kunne fornyes, men det ligger mange ofre på dens vei.

Så fjern skylappene dine for et øyeblikk og se hva dette egentlig er. Folk flest driter i om det er sex i bibelen, de evner ikke å gå inn i teologien her, og ikke har de noe ønske om det heller. Folkepresten deres er under angrep, ikke mobb kameraten min! I går økte Facebookgruppen med 10 000 medlemmer på noen timer! Så mange mennesker har ikke en prest noen gang klart å engasjere på så kort tid! Dette er et sterkt debattinnlegg i saken OM Kirken skal være en folkekirke eller ei. Kirken som ønsker å være en folkekirke – har nå endelig klart å engasjere folket. At Kvarme og dere andre gjør som dere pleier, ja det provoserer folk – de er lei av geistlige som sitter på sine salige pidestaller og forfekter hva som er rett og galt hele tiden. Å bli set t ned på er de lei av. Ikke mobb kameraten min!

Gelius er et menneske som mange kan kjenne seg igjen i – hvem er de til å fordømme han/oss? Folk ler og rister på hodet av kritikken mot vielser i en telefonkiosk. Har de geistlige mista fotfeste?

Statskirken påberoper seg å være for folket og er eid av staten: Hvem er staten?

Ja vi kan godt starte ny statskirke Espen, ingen dum ide! Men først får Kirken melde seg ut av staten og slutte å bruke mine skattepenger på å mobbe kameraten min!