Korrupte vi? Nordmenn?

 

Mange av oss tror at det er sånn de gjør i utlandet og at det innebærer bunker med pengesedler som går under bordet og skifter hånd for å få fordeler.

Det har vært mye snakk om korrupsjon i den offentlige forvaltningen i Norge i det siste. Jeg har jobbet lenge i den norske forvaltningen og i skoler. Det har slått meg i det siste at stillingsutlysninger og innkjøp må være et av de mest korrupte stedene i Norge. Uten at jeg kan måle det – men det er nå en oppfatning jeg har.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt diskusjoner i korridorene om hvordan man skal kunne skreddersy stillingsutlysningen slik at den eller den kan få den jobben. Man ønsker at en man har jobbet med lenge, som man liker, skal få jobben. Det er jo en nobel handling. Men det er også kammeraderi. Og det er et ord vi Norge har et mer familiært forhold til. Kammeratskapet kjenner vi fra Arbeiderpartiet og LO. Og ikke minst husker vi – ja i hvertfall oss gamlinger – kammeraderiet under den kalde krigen i landene som var kommunistiske. Det å forfordele sin kompis er en vanlig gest blant venner. Men å forfordele stillinger eller leverandører fordi noen SYNS at dette er best – det er korrupsjon. Hvordan kan jeg si det? Da går jeg til Wikipedia:

Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.

Ja ha, så korrupsjon betyr at en person i en betrodd stilling setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen sin til side og misbruker makten som ligger i stillingen, ved å oppnå en fordel for organisasjonen (eller vennen). Så ved å skrive en stillingsannonse slik at den passer best til sin venn/ansatt/bekjent er å være korrupt. Det er ikke til organisasjonens beste – FORDI – personene vet ikke hvem som hadde søkt eller vil søke en reell stillingsutlysning. I offentlig forvaltning er det påbudt å lyse ut stillinger. Det betyr at denne personen som utformer stillingsutlysningen ikke bare er grei mot en venn/ansatt – han eller hun er korrupt og bryter loven! Dette har gått så langt at flere ringer og undersøker om stillingsutlysningen er reell – og de får svar på tiltale! Åpenlyst! Man legger altså ikke skjul på at man er korrupt – fordi det er så vanlig at man ikke tenker over at man er en lovbryter.

Det samme skjer når det offentlige skal kjøpe inn varer og tjenester. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt at man skreddersyr en prisforespørsel – fordi man ønsker en leverandør. Dette er å bryte loven og er korrupsjon. Likevel får man høre åpenlyst i forvaltningen at man ønsker at en utlysning bør / skal gå til en bestemt leverandør.

Korrupsjon er også når en person i en betrodd stilling setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen til side og misbruker makten som ligger i stillingen og oppnår en fordel i egen organisasjon. Så når en sjef ikke bruker de pålagte retningslinjer og forhandlinger med sine ansatte og gjør som han eller hun vil i en offentlig organisasjon – så er det korrupsjon. Dette er altså ikke bare en sjef som er litt lei – denne bryter loven!

Kanskje litt flere mennesker bør tenke over følgende:

Hvorfor skal stillinger utlyses? Hvorfor skal man gå ut med en prisforespørsel? Hvorfor er det retningslinjer for omorganisering i en organisasjon?

Det er i mange tilfeller glemt – i den offentlige forvaltningen i Norge.

Reklamer