Politikerne vil innføre tiggerforbud. Det er en skam! Det er skammelig at noen i et moderne samfunn må tigge, fordi vi burde hatt mekanismer til å løse problemet. Tigging er et symptom på et dypereliggende problem. Dette problem løses ikke ved at vi gir tiggerne penger, eller ved at tigging forbys. Onder skal som kjent tas ved roten, og roten ligger i samfunnsproblemer. Noen av dem finnes i vårt eget samfunn og andre finnes i de samfunn tiggerne kommer fra, f. eks. i Romania. Men Romania er en del av Europa og EU, som vi alle er en del av, selv om vi ikke er EU-medlemmer. Første skritt på veien er å innse at vi har et problem, og tiggernes nærvær minner oss om dette.
Men det er også en skam at vi skal forby tigging. Det er primitivt! Vi liker ikke å se tiggerne, ikke jeg heller. Om jeg gir dem noen kroner, hjelper det kanskje på min samvittighet og tiggernes akutte problem, men det løser ingen problem. Det løser heller ingen problem å forby tigging. Det er bare en måte å gjemme bort problemet. Vi slipper ubehaget ved å se dem i gatene. I gamle dager gjemte vi bort ”idioter”, ”åndssvake”, ”vanskapte” og ”vansirede”. Vi visste kanskje at de var der, men de forble familiehemmeligheter. Dette var primitivt. Derfor har vi sluttet med det. Nå forstår vi at det var nedverdigende både for dem det gjaldt og det er uverdig for et moderne samfunn. Vi finner politiske og sosiale løsninger for å få dem ut i samfunnet. Nå er det tiggerne som skal gjemmes bort. De er symptomer på et problem vi ikke greier å løse, og som vi derfor dekker over, for å illudere at det er ikke så ille likevel i vårt moderne velstandssamfunn. Tiggerforbud er en estetisk utrydding av et problem vi ikke orker å se på, sa kunstneren Alfred Vaagsvold i avisen Vårt Land, 19. Juni, og kalte forbudet rasistisk, fordi det bare rammer en bestemt type tiggere.
Tiggerne er ikke dumme eller idioter, selv om de er annerledes enn ”oss”. Det er like intelligente – eller lite intelligente – som vi andre er. De er bare fattige. Det er ingen skam å være fattig, selv om det kanskje ikke er noen ære heller, som spillemannen Tevje underfundig sier i ”Spillemann på taket”. De har ikke fått skolegang, de er falt utenfor og er derfor mindre opplyste enn oss, som kan skilte med både videregående skole og universitetsutdannelse. Men derfor skal vi ikke behandle dem nedverdigende. Jeg er vokst opp i en familie der ”farende fant” fikk tak over hodet over natta, om det så bare var i løa, slik de spurte om.
Vi har fått en regjering som på den ene siden leder samfunnet i liberalistisk retning, men på den annen side strammer til med forbud mot tigging og kirkeasyl. Opportunisme er et annet ord for dette.
Hallvard Hagelia (min pappa)
Mariannes kårner 