Digital kompetanse

Vi mennesker har tendenser til å generalisere og lage myter og «synse» uten å ha så mye belegg. Mange mener at det er tullete å si at elever kan så mye data, de setter til side forskning. Jeg har gjort studier på elevers digitale kompetanse og det er som mange har erfart, elever kan ikke RSS, blogg osv. Men at de ikke kan noen programvarer sier ikke noe om deres digitale kompetanse.

 

Regner med at de fleste er enig med meg i at det er viktig å forstå syntakser i språk når man skal lære nye språk. Jeg har øvd Ich bin…. og I am …. osv i min tid som skoleelev. Jeg måtte lære meg hvordan språket var bygd opp fordi jeg ikke kunne snakke engelsk eller tysk slik jeg snakket norsk. Min svigerfar bestilte en ”airsnake” når han skulle ha en luftslange…det funker bare ikke.

 

Elevene har noe som ikke vi lærere har. De har en intuitiv forståelse av hvordan man finner fram i ny programvare. For å lære ny programvare bruker mine kolleger uhorvelig mye tid på. Elevene tør å klikke seg rundt på en helt annen måte. De leter ikke i blinde heller, de driver kvalifisert gjetting/leting. De kjenner masse programvare og vet at det «pleier å ligge der». I mine studier så fant jeg at elevene hadde en metaforståelse av totalt ukjent programvare som ikke de voksne hadde. DET er digital kompetanse som de nær sagt får inn fra morsmelka i dag. Den kan vi «gamlinger» bare misunne. Vel er vi gode på å søke, gode på å lære oss godt et og annet program som vi skal bruke i undervisningen. Elevene lærer ikke programvare for å bruke det, de lærer programvare når de har bruk for det. Tygg litt på den, det er en vesentlig forskjell.

 

I min oppgave brukte jeg jenter på frisørlinjen som var totalt uinteresserte i data. De likte ikke data og kunne ikke data! Alt etter eget sigende selvfølgelig. De fikk utlevert SolidWorks, 3D tegneprogram laget for ingeniører. Jeg viste dem programmet i 10 minutter via kanon. Jeg gjennomgikk hvordan de startet, hvordan de tegnet, litt om menyene osv. Programmet er svært annerledes enn andre program. Jentene bruket 10-15 minutter på å tegne sin egen gullring i 3D. Flere satte farger og mønster på før jeg i det hele tatt hadde tenkt å gjennomgå dette. De ville gjøre forandringer på sin gullring uten tanke for at det kanskje kunne by på litt jobb. Igjennom fire 3-timers økter viste disse jentene at de uten store problemer klarte å lære seg programmet slik at de kunne designe sin drømmekopp. De ble motivert av oppgavene ikke av programmet. Oppgavene var å tegne en lampeskjerm, gullring, perle til å sette på gullringen, pidestall, vase, bord og dekke bord med sin drømmekopp. Det var rene ”the sims”-stemningen. De diskuterte høylydt farger, størrelser, design osv. På lærerkurset var det ikke en slik stemning. De klarte ikke å komme gjennom heftet på samme tid. De var livredde for å trykke, de hadde ikke samme kvalifiserte letingen som elevene. I tillegg var de livredde for å gjøre forandringer på en tegning når den endelig var der (den kunne jo gå i stykker, eller det var sikkert mye jobb). I min verden drar jeg nytte av elevenes kompetanse hver dag. Er det noe som oppstår så gir jeg elevene i oppgave å finne ut av feilen, eller hvordan man skal løse problemet. Det er slik jeg har lært så mye data. (Jeg har holdt på siden 1989, siden 1997 med elever). Å sette til side forskning kan bare de som ikke forsker selv gjøre. Det er en fatal felle å gå i. Hadde alle gjort det så hadde ikke vi hatt datamaskiner mellom hendene, da hadde vi hatt en klubbe.

 

Det er viktig at vi ser litt etter på våre egne antagelser før vi synser  – det er sånne som meg som er disipler for IKT i skolen og da må vi ha belegg for det vi sier. Vi må undervise på riktig måte, med riktig verktøy og oppgaver. Ellers påfører vi vår egen agenda stor skade.

Reklamer